Artikler

Aksept: Et personlig valg

Har du noen gang blitt fortalt at du må 'bare akseptere det'? Kanskje har du kjent på frustrasjon eller følt at ingen virkelig forstår hvor vanskelig det er. Aksept kan være et krevende tema, og det er lett å misforstå hva det egentlig innebærer. Men hva betyr det å akseptere, og hvorfor er det så vanskelig?
Aksept kan for mange være et provoserende ord, og det med rette. Selve fenomenet aksept er både misforstått og misbrukt, men kan også være en personlig lindrende frigjøring.

Dessverre brukes det som et moralsk imperativ, som et «bør» og «må». Det kan misbrukes av de som ikke orker andres smerte, og ønsker raske løsninger - dette må du bare akseptere. Sånn er virkeligheten, du får ikke gjort noe med det, du må bare akseptere virkeligheten og gå videre. I det kan det ligge en undertone av «ta deg sammen».

Hva betyr aksept?

ETYMOLOGI fra latin acceptum 'kvittering, inntektsside i regnskapsbok', substantivering av adjektivisk perfektum partisipp av accipere 'motta, godkjenne'
Ordet aksept stammer fra det latinske acceptum, som betyr kvittering – en form for mottakelse. På mange måter treffer denne betydningen kjernen av hva aksept handler om: å ta inn virkeligheten slik den er, uten nødvendigvis å like eller godkjenne den. Men i psykologien betyr aksept noe mer enn bare passiv godkjennelse – det er en aktiv prosess som krever bevissthet og valg.

Ordet aksept i ordboken defineres som å godta, godkjenne eller som sosial og kulturell anerkjennelse. I psykologi handler ikke begrepet aksept om å like noe, anerkjenne noe eller godkjennelse i den forstand at man liker det eller synes godt om det. Aksept er heller ikke å gi opp, eller tenke det skal være slik det er nå for alltid (hvis situasjonen ikke tilsier det).
Aksept er en aktiv prosess hvor vi velger å møte virkeligheten slik den er, uten å fornekte, kjempe imot, eller kollapse i resignasjon. Det handler om å skape rom for det som er, slik at vi kan navigere fremover på våre egne premisser.

Vår relasjon til virkeligheten

En del av psykologisk sunnhet handler om hvor godt man tåler virkeligheten, og hvilken realitetssans man har. Men virkeligheten er ikke alltid lett å ta inn.
Så brutal som verden kan være, er det ikke rart, vi av og til går i benektelse. Samtidig kan manglende anerkjennelse av virkeligheten handle om å beskytte vår egen selvfølelse, eller å skyve unna følelser som er vanskelige å kjenne på. Alle de som kjenner en som ikke kan innrømme feil, har fått et møte med at virkeligheten kan være vanskelig å akseptere for den som har en skjør selvfølelse.

Med all tilgang til nyheter og informasjon som daglig minner en om grusomheter, kan det bli smertefullt tydelig hvor brutalt jordelivet er. Det kan føre til en følelse av håpløshet, tap av mening og en desillusjonert resignasjon.

Virkeligheten er likevel det den er. Den er der enten vi liker den eller ikke. Aksept handler ikke om å like eller rettferdiggjøre virkeligheten, men om å stå i sannheten uten å flykte fra den.

Når vi møter brutaliteten i andres lidelse, eller vår egen, aktiveres det samme mønsteret: «Hvordan kan jeg leve med dette? Hvordan kan dette være virkelig?» Hvor man kanskje konkluderer med at «Denne virkeligheten orker jeg ikke ta inn.»

Fordelene ved aksept

Det er åpenbare fordeler med aksept. Spesielt åpenlyse virker det når situasjonen ikke gjelder en selv. Men virkeligheten vi står i er ulik. Utgangspunktet vårt for å klare å ta den inn, er også ulik. Aksept er derfor er mulighet og et valg, kanskje et vanskelig et, men for personen selv og ikke noe som skal pålegges fra andre. Det er ikke noe man bør, eller må. Det handler ikke om å ta seg sammen.
Å endre og kjempe i mot virkeligheten, kan i noen situasjoner være vanskelig. Fordi virkeligheten er virkeligheten. Og ikke alt lar seg endres. I alle fall ikke umiddelbart. Kampviljen, motstanden og viljen til endring, kan få en paradoksal effekt av å gjøre situasjonen mer fastlåst, og endring vanskeligere.

Evnen til å tenke kreativt, se muligheter og finne løsninger, kan fargelegges av motstand, unngåelse, fornektelse og benektelse. Forestillingen om at det må skje på akkurat denne måten. At endringen må skje innenfor et visst tidspunkt. Raskest mulig. Det kan skape en rigiditet som blokkerer endring. Det kan også stoppe opp en indre bearbeidelsesprosess, hvor for eksempel sorg, hadde vært en vond, men naturlig neste fase i det kalde, harde synet av virkelighetens realitet.

Kanskje kan det oppleves som smertefullt å slippe kampen mot virkeligheten, men i det ligger også en frigjøring. Når vi slutter å bruke all vår energi på å motstå det som er, kan vi finne en ny styrke i å skape noe ut av det vi har. Aksept handler ikke om å gi opp, men om vår relasjon til virkeligheten, og hvordan vi tar den inn og møter den.
Aksept kan åpne for lindring og nye muligheter, men det er alltid et personlig valg – ikke noe som kan pålegges utenfra.
2024-12-06 08:51 Følelser