Vet du egentlig hva stress er?

De fleste i vår moderne verden har et forhold til stress, men vi bruker ordet ulikt. Fagfolk bruker det på én måte. Dagbladet på én måte. Folk flest, på en annen måte. For å gjøre forvirringen komplett: fagfolk kan også snakke om vidt forskjellige ting, når de snakker om stress.

Det er synd. For som oftest nevnes stress som noe negativt og farlig. Men å ha en antagelse om at stress er farlig, uten å vite hva det er eller hvordan man skal håndtere det, vil bare skape mer stress (!).

1. En stressor: Det som skjer med deg, det som kan gjøre deg stresset.
2. En opplevelse: Forholdet mellom ressurser og krav.
3. En biologisk og fysiologisk reaksjon: Kroppens stressrespons.

Ordet stress er altså i fagspråket navn på tre ulike ting. En stressor er den ytre eller indre tingen som kan utløse stress. men stressresponsen er reaksjonen som skjer i deg, i møte med en stressor. Det man i dagligtalen omtaler som stress, er imidlertid som regel når man bruker ordet stress til å omtale en opplevelse. Man føler man har for mye å gjøre, det er travelt, man stresser. Den bevisste opplevelsen av stress, er som hovedregel det folk snakker om når kommer til meg. I forskning og faglitteratur - derimot er stress noe annet. Eller rettere sagt: noe mer.

Hvis man skal si det veldig forenklet, bruker vi på fagspråket ordet stress, som en fysiologisk og biologisk reaksjon på belastning. Det kan følge med emosjonelle og mentale opplevelser av det, men ikke nødvendigvis. Stressoren er selve det som kan utløse denne reaksjonen.

Dette er årsaken til stresset. Selve det som utløser en stressreaksjon. En stressor kan være alt fra høyt blodsukker, å flytte til et nytt sted, å feire bursdagen sin, for mye stimuli eller en vanskelige samtale. Stress for kroppen er også å trene, bevege seg. Selv om du kanskje ikke føler deg stresset av dette (heller tvert om), så er dette stress, i den faglige definisjonen av begrepet. Det finnes lister over stressorer som er vanlige, og som går igjen, hvor de fleste vil oppleve det som en belastning. For eksempel skilsmisse, dødsfall eller problemer med sjefen.

2. Opplevd stress

De fleste som kommer til meg, når de snakker om stress, snakker om denne følelsesmessige opplevelsen av å ha for mye å gjøre, ikke mestre, ikke strekke til, og å være stresset. Det er sånn vi bruker ordet i dagligtalen.Det handler gjerne om følgende: En ubalanse mellom krav som er satt til deg, og ressursene du har for å mestre dette.

3. Stressrespons
Dette viser til de fysiologiske prosessene i kroppen. Fysiologisk stress refererer til den indre belastningen kroppen opplever som en del av normale biologiske prosesser. Dette kan inkludere alt fra fordøyelse av et måltid til kroppens respons på en virusinfeksjon, intens fysisk aktivitet, eller temperaturendringer. Men selvfølgelig også ved emosjonelt og psykisk stress. Fysiologisk stress er vanligvis en del av kroppens normale funksjon og er ikke nødvendigvis knyttet til en opplevd trussel. Dette er viktig å vite om. For faglig sett vil all type belastning på kroppen kunne utløse stress.

Å få et virus i seg, som immunsystemet må bekjempe. Kjemikalier. Alkohol. Alt dette er en belastning, som kroppen skal håndtere. Har du en mental opplevelse av å være stresset, vil det selvfølgelig også være en fysiologisk reaksjon knyttet til det. Stressresponsen i kroppen er uspesifikk. Det vil si at ulik type belastning kan føre til samme fysiologiske respons. Man kan altså ligge på sofaen, i ro, og være stresset. Man kan være stresset når man sover, og man kan være i hvile når man er på jobb. Rent fysiologisk sett.

Det er altså et veldig stort skille mellom hva vi definerer som stress på fagspråket, og hvordan det brukes i dagligtalen. Dette kan både skape forvirring, kommunikasjonsvansker, men også unødig frykt og bekymring. Dagbladet, og andre medier har blitt veldig glad i å slå opp det en etter det andre innlegget om stress. Stress anses nå som noe negativt, som må unngås.

Blant fagfolk vet vi følgende om stress: Stressorer kan komme uten stressreaksjoner. Det er ingen automatikk i at man skal bli stresset i en gitt situasjon, eller ved en gitt arbeidsmengde, selv om det er store gjengangsmønstre i hva som stresser folk. De fleste blir stresset hvis de er for sent ute og skal rekke et fly. Men det kan også være du kjenner på en enorm lettelse av å miste flyet, fordi du egentlig skulle dra et sted og gjøre noe du ikke ville. Husk: en stressor er den utløsende faktoren, som kan trigge reaksjonen. Men reaksjonen avhenger av mange forhold.

Det er heller ikke farlig å være veldig aktiv eller leve et hektisk liv, fordi dette er det vi anser som stressorer - det kan som kan skape belastning, og ikke nødvendigvis en overdreven stressrespons, eller skadelig stress. Man kan også ha mange stressorer, og også ha reaksjoner på dette også sterke, intense og vedvarende stressreaksjoner komme uten at det er hverken noe farlig eller skadelig. Faktisk har du stressreaksjoner i kroppen din hver eneste dag, og du hadde ikke overlevd uten dem.

Stress i seg selv, er helt naturlig, helt normalt, livsnødvendig – og slett ikke noe negativt i seg selv. Kroppen skaper også stressreaksjoner når du opplever positive ting. Dette er fordi selv positive ting, er belastende for kroppen. Noe systemet ditt må håndtere.Dette er veldig viktig å vite om. For det er ikke uten grunn at Dagbladet slår opp en overskrift om stress annenhver uke. Det er mye stress nå, i samfunnet. Og det er mange som har stressrelaterte lidelser. Men nettopp her kommer de viktige skillene og nyansene. Så la oss skille mellom stress som en biologisk funksjon, og stressrelatert lidelser.

På samme måte som man kan ha stressorer uten sterke stressreaksjoner eller skadelig innvirkning, så kan man også fysiologisk sett ha en stressrespons i kroppen uten å ha en bevisst eller mental opplevelse av det. Det betyr at man faktisk kan utvikle en stressrelatert lidelse, uten å ha noe som helst bevisst opplevelse selv av å være stresset. Et annet viktig skille er akutt og kronisk stress. Stress er først skadelig dersom det varer for lenge, uten tilstrekkelig regulering, og god håndtering av dette stresset. Det er da det kan bli farlig, og skape sykdom.

Det finnes ulike former for stressrelatert lidelser. Det er et løst begrep, med uklare avgrensning. Utbrenthet er et eksempel på en lidelse som de fleste anser som stressrelatert. Vanlige stressrelaterte plager kan påvirke hele systemet ditt. Stress er en så sentral, grunnleggende funksjon hos mennesker, som påvirker hele kroppen at plager knyttet til stress kan gi seg mange utslag.

Typiske plager kan være hodepine, slitenhet, utmattelse, søvnvansker, depresjon, angst, kvalme, mageproblemer og konsentrasjonsvansker. Skadelig stress er også knyttet til en rekke andre sykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer, immunplager, allergier, fedme, kreft og hjernesykdom. Det er derfor ikke ugrunnet at stress settes søkelys på. Det er viktig. Flere og flere opplever stressrelaterte plager fordi vi lever i en tid, hvor vi er utsatt for å utvikle det. Men nettopp derfor er det kanskje viktigere enn noen sinne, å ha en formening og et begrep om hva stress faktisk er – og hva det ikke er.

Det nytter ikke å vite at stress potensielt sett kan være skadelig eller farlig, dersom man ikke kjenner forskjellen på sunt og farlig stress, eller overhodet vet hva stress er. Det er heller ikke nyttig å vite at stress kan være skadelig, om det så måtte være det, for akkurat deg - hvis du ikke vet hva du kan gjøre for å endre, påvirke eller snu det. Det vil bare skape frykt, fortvilelse – stress – og gjøre vondt verre.