På norsk kan «codependency» oversettes til medavhengighet, selv om dette ordet ikke alltid fanger hele nyansen av det engelske begrepet. Medavhengighet beskriver en tilstand hvor en person er så sterkt avhengig av en annen person følelsesmessig, at de ofte mister seg selv i prosessen.
Et annet relevant begrep er «enmeshment», som kan oversettes til sammenfiltring eller overinvolvering. Dette begrepet beskriver en situasjon hvor grensene mellom to eller flere personer er så uklare at deres identiteter og emosjonelle tilstander blir sammenblandet. Det kan føre til at individer mister sin egen selvfølelseog identitet.
Begge begrepene omhandler problematiske relasjoner hvor individets egne behov, grenser og identitet blir ofret eller oversett for å bevare forholdet.
Kjennetegn på denne formen for avhengighet kan være:
Vansker med å sette grenser – Vi er redde for å opprøre andre, og vi vil ikke plage dem med våre egne behov.
Kontrollerende adferd – Vi prøver å løse andres problemer, ofte under dekke av å hjelpe, men egentlig handler det om å kontrollere situasjonen for å dempe vår egen angst. Vi tåler ikke å se andre lide, og derfor trer vi inn i en kontrollerende rolle.
Ubesluttsomhet – Når vi ikke er koblet til oss selv, ser vi til andre for å finne ut hva vi skal gjøre, enten det gjelder små beslutninger som hva vi skal ha til middag, eller store livsvalg som hvilken karriere vi skal velge. Vi ringer rundt og søker råd fordi vi ikke stoler på vår egen dømmekraft.
Følelsesmessig berg- og dalbane – Våre følelser blir styrt av andres tilstand. Når de er oppe, er vi oppe, og når de er nede, dras vi med ned. Vi klarer ikke å la andre ha sine egne følelser uten at vi må speile dem.
Årsaker til avhengighet i relasjoner
I mange tilfeller starter det allerede i barndommen. Vi observerer og lærer av våre foreldre eller omsorgspersoner hvordan vi skal forholde oss til verden og oss selv. Vi ser kanskje en forelder som setter sine egne behov til side, eller en som tar fullstendig kontroll over våre valg og handlinger. Andre ganger kan vi oppleve omsorg som blir til overbeskyttelse eller neglisjering. Beskjedene vi mottar handler ofte om hva vi ikke skal gjøre, ikke fordi det nødvendigvis er farlig for oss, men fordi våre handlinger kan gjøre foreldrene våre sinte eller triste.
Modellering fra foreldre: Vi ser en forelder som setter sine egne behov til side, eller som kontrollerer alt vi gjør. Dette kan lære oss at det er normalt å undertrykke egne behov for å beholde andres kjærlighet og aksept.
Overbeskyttelse eller neglisjering: Når vi enten blir for mye passet på eller for lite, lærer vi ikke å stole på våre egne følelser og behov. Vi blir enten avhengige av andre for trygghet, eller vi mister kontakten med våre egne grenser.
Beskjeder om følelsesmessig ansvar: Fra tidlig alder kan vi bli lært at vi er ansvarlige for andres følelser. Vi får beskjed om å oppføre oss på en bestemt måte for å unngå å gjøre foreldrene våre sinte, triste eller skuffet. Dette kan føre til at vi internaliserer tanken om at våre følelser er en byrde, og at vi må prioritere andres velvære foran vårt eget.
Manglende selvutvikling: Når vi fra barndommen av lærer at våre egne behov og ønsker ikke er viktige, kan vi som voksne ende opp med en svak identitetsfølelse. Vi blir usikre på hvem vi er, hva vi vil, og hvordan vi kan ta ansvar for vårt eget liv.
Hva kan du gjøre for å bryte mønsteret?
Oppdag deg selv: Start med å bli kjent med dine egne følelser, behov og ønsker. Sett av tid til å reflektere over hva du virkelig vil ha i livet, uten å tenke på hva andre forventer av deg.
Sett grenser: Lær å si nei når du mener det, og beskytt dine egne behov og grenser. Dette kan være utfordrende i starten, spesielt hvis du er vant til å sette andre først, men det er en nødvendig del av å bygge et sunt forhold til deg selv.
Separasjon: Gi deg selv rom til å utforske hvem du er, uavhengig av andres forventninger. Dette kan innebære å ta en pause fra visse relasjoner eller aktiviteter for å finne ut hva som virkelig betyr noe for deg.
Selvstendighet i beslutninger: Øv deg på å ta egne beslutninger, selv i små ting. Dette vil hjelpe deg å bygge tillit til din egen dømmekraft og redusere avhengigheten av andres meninger.
Gjenoppdag hobbyer og interesser: Utforsk hva som gjør deg lykkelig og engasjert. Finn aktiviteter og interesser som gir deg glede, og som du kan dyrke uavhengig av andre.
Gjennom denne prosessen vil du gradvis begynne å føle deg mer selvstendig og trygg på deg selv. Det handler om å ta tilbake kraften over eget liv, og ikke lenger svikte seg selv for å opprettholde relasjoner som ikke tjener din egen utvikling. Det er en utfordrende, men nødvendig reise mot selvoppdagelse og selvrespekt.