Noe av årsaken til at det langvarige stresset har en mer kompleks virkning, er at nervesystemet vårt "lærer". Vi kaller det for klassisk betinging. Klassisk betinging er en læringsprosess der en person eller et dyr knytter to hendelser sammen og begynner å forvente at den ene hendelsen vil følge den andre. La oss si at du har en hund som heter Kasper. Hver gang du ringer med en bjelle, gir du Kasper en godbit. I begynnelsen vet ikke Kasper hva som skjer når bjellen ringer, så han reagerer ikke så mye. Men etter hvert begynner han å knytte bjellelyden til godbiten.
Nå, når du ringer bjellen, begynner Kasper å forvente en godbit, og han begynner å bli ivrig og oppmerksom. Han har lært at bjellelyden betyr at han vil få en godbit, og derfor begynner han å reagere på lyden alene. Denne læringen foregår i nervesystemet, er ubevisst og utenfor vår kontroll.
Forskere har vist at denne type læring også skjer ubevisst for de som har stressutløst feber. Her er et eksempel: En gruppe rotter ble utsatt for en "skumlere" og mer dominant rotte nøyaktig kl. 13.00 hver dag. Dette skapte en stressreaksjon hos rottene, og de fikk økt kroppstemperatur.
Det interessante er at når disse rottene ikke lenger ble utsatt for en dominant og truende rotte, så fikk de likevel feber. Og ikke bare det, de fikk den nøyaktig kl. 13.00, da den dominante rotten vanligvis dukket opp. De utviklet altså en slags "forventningsfeber". Og sannsynligvis er det slik for oss mennesker også; at vi utvikler koblinger og tillærte reaksjoner knyttet til feber og stress, som kan leve litt sitt eget liv.
Stress som gjentar seg over tid, kan altså skape en kronisk økning i kroppstemperatur.
Men det varierer litt på hvilken måte dette skjer. For noen så vil kroppstemperaturen være høyere, kun i rolige perioder uten stress. For andre så vil temperaturen være så vidt forhøyet (0,2 — 0,3 grader) hele dagen.
De som faktisk har, og har hatt psykogen feber over tid, viser også et annet mønster i symptomer enn når man skaper forhøyet kroppstemperatur på "kunstig" måte, i forsøk med friske i. Det er som om nervesystemet har "lært" seg til å reagere på denne måten, dersom man har hatt mye stress over tid, og da kan man til slutt ende opp med å få en mye kraftigere feber-respons når man først utsettes for psykologisk stress, enn andre.
De som ellers er friske, og som ikke har en forhistorie med psykogen feber fra før, får heller ikke de samme plagsomme symptomene, ved forhøyet kroppstemperatur. De kan altså ha høy kroppstemperatur, men ikke oppleve særlig med plager i forbindelse med dette. I motsetning til dette, så kan enkelte av de som har hatt kronisk stress tidligere i livet, også oppleve plager forbundet med feberen. Dette kan være søvnvansker, utmattelse, hodepine, kvalme og/eller magesmerter.