PSYKOLOG
FOR DET
21. ÅRHUNDRE
For å virkelig forstå et menneske må vi forstå tiden det lever i
Noen ting forstår man kun når man kan se sammenhenger, og helhet. Det gjelder kanskje spesielt mennesker.
Den nåværende motebølgen innenfor medisin og psykologi preges av at vi lever i datamaskinens og teknologiens tidsalder. Ting skal være komfortabelt, effektivt og skje fort.
Det er en tankegang innenfor vitenskap, at man kan skru fra hverandre ting til bittesmå biter og studere dem for å forstå hvordan de funker. Denne måten å skaffe kunnskap på dominerer i verden i dag. Den har funket veldig bra for å gi oss fly, vaksiner, antibiotika og månelanding, men funker ikke like bra på alle områder. Spesielt folk.
Hvorfor: Helhetlig og
intuitiv tilnærming?
intuitiv tilnærming?
Når forskning, vitenskap og helsevesen også fargelegges av dette, er det heller ikke like lett å finne de riktige nøklene som skal til for å leve godt, i den moderne verden.
For i virkeligheten er kroppen og psyken et tredimensjonal puslespill. Vi er levende, dynamiske økosystemer, med en uendelig indre dybde og potensial, som hele tiden er i endring og bevegelse.
Dette er nettopp grunnen til at jeg har valgt en helhetlig tilnærming til psykologi. Å jobbe helhetlig betyr å anerkjenne denne kompleksiteten.
Ved å gå inn paradoksene, motsetningene og usikkerheten som følger kompleksiteten tror jeg vi skaper et kjempepotensial for et balansert, dypere og rikere liv.
Ved å gå inn paradoksene, motsetningene og usikkerheten som følger kompleksiteten tror jeg vi skaper et kjempepotensial for et balansert, dypere og rikere liv.
Kjenner du deg igjen
i noe av dette?
i noe av dette?
-
Tidsklemme - Stress og uro
- Dårlig søvn
- Meningsløshet & tomhet
- "Aldri god nok"
- Mangel på energi
Evolusjonær mismatch
Vi har et urgammelt nervesystem, som ikke har forandret seg på veldig mange år. Altså ikke oppdatert for det hektiske tempoet vi har i 2024, og med alle de truslene vi har mot god helse. Da blir det fort en mismatch mellom hvordan vi er bygget fra naturens siden, og livet i 2024.
Det er et paradoks at mismatchen går begge veier; både har livet blitt for komfortabelt, og det har blitt for stressende. Livet handler ikke om å være «sykelig frisk», og en viss dose galskap er helt normalt.
Som gammel dame på sykehjem ønsker jeg å se tilbake på det rike livet, ikke det som var fritt for symptomer og ubehag.
Som gammel dame på sykehjem ønsker jeg å se tilbake på det rike livet, ikke det som var fritt for symptomer og ubehag.
Mangler du noen av disse brikkene?
De områdene av terapi og psykologi jeg er spesielt interessert i, er ikke tilfeldig. Det er brikker jeg har observert mangler, og som er nødvendigvis for å få leve et rikt og godt liv med vårt urgamle nervesystem i 2024.
I løpet av så lite som 100 år har mennesket vendt ryggen til det biologiske behovet for å sove nok – et behov som naturen brukte 3,4 millioner år på å perfeksjonere. Når søvnen blir så drastisk redusert får det en katastrofal innvirkning på helse, forventet levealder, sikkerhet og produktivitet. Noen mener at dette er den største helseutfordringen industrilandene står overfor i det 21. århundre.
Den stadig økende mengden teknologi og kunnskap gjør jobbene våre mer kompliserte og livet vårt mer hektisk, noe som resulterer i økt stress. Før antibiotika og moderne medisin, var det infeksjoner som drepte oss. Nå kan så å si alle sykdommer i vesten som dreper oss, kobles til lavgradig betennelse, som igjen henger sammen med stress.
Stress kan gi en lang rekke merkelige og tilsynelatende uforståelige symptomer. Dette er fordi det autonome nervesystem, som styrer hele kroppen, ofte er i ubalanse om vi får for mye stress. Vanlige symptomer er nedstemthet, at man blir mer følsom, irritabel, sint, gråter lettere, har verk og smerter i kroppen, kjenner på kvalme, svimmelhet, hodepine, utmattelse, redusert energi, konsentrasjonsvansker, influensafølelse - og en hel rekke andre ting. Det er veldig mye man kan gjøre for å få det bedre, bare man har riktig informasjon, og forstår hva stress egentlig er.
Stress kan gi en lang rekke merkelige og tilsynelatende uforståelige symptomer. Dette er fordi det autonome nervesystem, som styrer hele kroppen, ofte er i ubalanse om vi får for mye stress. Vanlige symptomer er nedstemthet, at man blir mer følsom, irritabel, sint, gråter lettere, har verk og smerter i kroppen, kjenner på kvalme, svimmelhet, hodepine, utmattelse, redusert energi, konsentrasjonsvansker, influensafølelse - og en hel rekke andre ting. Det er veldig mye man kan gjøre for å få det bedre, bare man har riktig informasjon, og forstår hva stress egentlig er.
Visste du at du ikke kan føle smerte uten hjernen? Du kan heller ikke se, uten den bakre delen av hjernen din fungerer som den skal, samme hvor perfekt stand øynene dine måtte være i. Det at hjernen spiller en så viktig rolle, for nesten alt som foregår i kroppen vår, gir fantastiske muligheter, som flere og flere blir klar over. Hjernen er nemlig "plastisk" - det vil si formbar. Du kan altså trene opp hjernen og nervesystemet ditt til å reagere annerledes.
Diffuse, medisinsk uforklarlige plager, er noe det blir mer og mer av. Kanskje pga den økte mengden stress vi lever med? Men så langt er det lite behandling og oppfølging som e satt i system, i helsevesenet. Det handler nok ikke om at disse plagenes nødvendigvis er så vanskelige å forstå, eller vanskelige å behandle. Men de krever en helhetlig tilnærming, med integrasjon av psyke og kropp, som det moderne helsevesen i dag ikke gir særlig rom for. Nevroplastisk trening brukes ikke bare på dette, men kan anvendes på en hel rekke områder.
Diffuse, medisinsk uforklarlige plager, er noe det blir mer og mer av. Kanskje pga den økte mengden stress vi lever med? Men så langt er det lite behandling og oppfølging som e satt i system, i helsevesenet. Det handler nok ikke om at disse plagenes nødvendigvis er så vanskelige å forstå, eller vanskelige å behandle. Men de krever en helhetlig tilnærming, med integrasjon av psyke og kropp, som det moderne helsevesen i dag ikke gir særlig rom for. Nevroplastisk trening brukes ikke bare på dette, men kan anvendes på en hel rekke områder.
Selv om vi kan forstå noe logisk, eller ha en intellektuell innsikt, er det ikke alltid tilstrekkelig for å skape endring. I karakteranalyse/kroppsorientert terapi er det derfor fokus både på kropp og sinn under samtalene. Det handler også om å se på hvordan vi automatisk reagerer på andre mennesker og situasjoner, og hvordan vi kan endre på disse vanene for å få det bedre i samspill med andre. Kroppslig orientert psykoterapeutisk arbeid kan bidra til å bearbeide og frigjøre emosjonelle blokkeringer, redusere stress og fremme mental helse.
Åndelige erfaringer, intuisjon, fantasi og kreativitet er viktige aspekter av menneskelig erfaring. Jung mente at slike opplevelser gir livet mening og skjønnhet, og kan gjøre verden til et bedre sted. Ved å anerkjenne disse opplevelsene i terapi, kan du finne en dypere erkjennelse av hvem du er og hvilke ressurser du har.
Kontakt meg
Kontakt meg
Kontakt meg